"Brukermedvirkning er når brukere eller brukerrepresentanter går i dialog med tjenesteytere og på lik fot med dem tilbyr kompetanse
og spesialkunnskap, basert på egne/og eller andres erfaringer, for å løse ulike oppgaver. "
Definisjon på brukermedvirkning utarbeidet av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO.
| |
Bruker med virkning
- på hva
- på hvem
-
den enkelte behandler
-
lederne i helsevesenet
-
politikerne
|
Pasient/Bruker
Pårørende/Bruker
Du har "rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen."
Brukerrepresentant
- Han/hun skal ivareta brukerperspektivet inn i styrer og råd og bidra i utvikling av tjenestene.
|
| |
”Brukermedvirkning” er et konstuert begrep, satt sammen av
-
bruker
(bruker, nytter: en som benytter et tjenestetilbud)
-
medvirkning
(å delta, bidra, hjelpe)
Brukerbegrepet ble innført som erstatning for begrepene klient og pasient , som kunne være stigmatiserende og ha negative
assosiasjoner, med ønske om mer positive assosiasjoner (Hummelfeldt 2001)
|
|
Figur over: Rønning og Solheim (2000 s 23).
Brukermedvirkning og brukerperspektiv:
Brukermedvirkning er den aktiviteten som brukerne deltar med, og som helse- og sosialarbeidere legger til rette for.
Brukerperspektivet er brukernes forståelse av sin situasjon.
Målsettingen med brukerens medvirkning er at brukerperspektivet skal bli gjenstand for en felles forståelse mellom bruker
og helse- og sosialarbeidere. (Hummelfeldt 2005).
|
|
|
Brukermedvirkning eller brukerorientering?
Arbeid som ivaretar brukerperspektivet kan innebære ulike grader av brukerinvolvering.
Brukerorientering kan ha to betydninger; at fagfolk setter seg ned og prøver å tenke som brukere, eller at brukere orienteres
om de beslutninger fagpersoner eller tjenestesteder har fattet.
De som utvikler tjenestetilbud kan prøve å utforme disse ut fra det behovet eller ønsket de mener brukerne har, dette vil
være et innholdsorientert brukerperspektiv. I motsetning til et prosessorientert brukerperspektiv, hvor brukere deltar i utviklingen
av tjenesten. ( Rønning og Solheim 2000).
Når brukerne deltar aktivt, er det reell brukermedvirkning.
|
|
|
Brukerrepresentasjon og likemannsarbeid
- Likemann – i egen organisasjon, mot andre i samme situasjon
- Brukerrepresentant – mot helse- og sosialarbeider og sykehus/system
|
|
|
Brukermedvirkning foregår på tre nivåer:
-
Individnivå: Her foregår brukermedvirkning i relasjonen mellom den enkelte bruker og helse- og sosialarbeider. Det innebærer å være aktivt
med i utforming og gjennomføring i egen behandling.
-
Tjenestenivå: Her foregår brukermedvirkning i relasjon mellom brukerrepresentanter og helse-og sosialarbeidere som samarbeider om utviklingen
av tjenestene.
-
Politisk/systemnivå: Brukermedvirkning foregår her i relasjon mellom brukerrepresentater og den offentlige forvaltningen. Brukerrepresentanter
medvirker i utforming av rammebetingelser for helsetjenesten og helse- og sosialpolitikken.
|
|
|
Beslutninger skal tas i samråd med pasient og evt pårørende slik at behandlingen kan tilpasses den enkelte.
Det er helsepersonellets oppgave å informere om mulige behandlingsmetoder slik at pasienten kan ha innflytelse på de valg
som gjøres.
Helsepersonell skal informere pasienten om rettigheter, blant annet rett til innsyn i journal og rett til å klage på behandlingen.
Der pasienter har behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal det informeres om retten til Individuell plan og gis
bistand til at slikt arbeid blir satt i gang.
Brukermedvirkning handler om å ha innflytelse og å gå i dialog på like fot med fagfolk og ledelse alt avhengig av hvilket
nivå det er snakk om.
Definisjonen framhever at det skal være et likeverdig forhold mellom partene i relasjonen. På individnivå har behandlerne
ansvar for utredningen og behandlingen, men skal gjøre dette i samarbeid med pasienten slik at erfaringene til pasienten hele
tida blir tatt med i vurderinger og beslutninger. Helsepersonell har fagkunnskapen, pasienten har erfaringskunnskapen, og
i dette samarbeidet foregår den gode behandlingen.
|
TERAPAUTISK
Dette er medvirkning på individnivå. Hensikten er medvirkning i egen behandling fordi dette gir bedre behandling for den
enkelte.
INSTRUMENTELL
Dette er representativ medvirkning. Hensikten er å ha med brukerperspektivet i utviklingen av tjenestene fordi dette gir bedre
tjenester.
|
|
På tjeneste- og systemnivå skal også erfaring med tjenesten fra pasienters ståsted ha innflytelse når nye kursendringer blir
gjort.
|
|
Referanser/linker:
Alm Andreassen, T (2004): ”Brukermedvirkning, politikk og velferdsstat”. Arbeidsforskningsinstituttet
Alm Andreassen, T (2005): ”Brukermedvirkning i helsetjenesten. Arbeid i brukerutvalg og andre medvirkningsprosesser”. Oslo:
Gyldendal
Humerfelt, K (2005): "Brukermedvirkning og brukerperspektiv - honnørord med lavt presisjonsnivå" Willumsen, E (red) (2005):
Brukernes medvirkning - Kvalitet og legitimitet i velferdstjenestene. Oslo. Universitetsforlaget
Rønning, R og LJ Solheim (2003): ”Hjelp på egne premisser? Om brukermedvirkning i velferdssektoren.” Oslo: Gyldendal
Sverdrup, S, LB Kristofersen og TM Myrvold (2005): ”Brukermedvirkning og psykisk helse.” NIBR-rapport 2005:6
Sverdrup, S, LB Kristofersen og TM Myrvold (2007): ”Brukermedvirkning og psykisk helsearbeid: idealer og realiteter.” NIBR-rapport
2007:2
Funksjonshemmedes Felles Organisasjon (
FFO)
