Modellutvikling i samarbeid

Prosjektet ” kompetanseutveksling mellom sykehus og kommune” var et samarbeidsprosjekt mellom Undervisningssykehjemmet region Sør v/Songdalen kommune, Kristiansand kommune og Spesialsykehuset for rehabilitering i Kristiansand i perioden 2007 - 2008. Hensikten med prosjektet var å etablere mer forutsigbarhet i utskrivingsperioden fra sykehus til kommune. Dette med utgangspunkt i pasientgruppen ervervet hjerneskade.

God kommunikasjon er avgjørende

- Et suksesskritere er å få til god kommunikasjon mellom samarbeidspartene, sier Grete Dagsvik og Mette Brevig Nilsen som representerer hver sin samarbeidspartner i dette prosjektet.

- Vi brukte tid på å snakke oss gjennom eksakte situasjoner vi hadde opplevd i forbindelse med utskrivingene, for å se på hva som hadde fungert bra og hva som hadde fungert dårlig. Dette førte til at vi fikk en felles forståelse for hva som var plattformen for det vi ønsket å gjøre noe med,- altså utskrivingsperioden.

Samhandlingsmodellen

Prosjektet har utarbeidet en modell kalt ”Samhandling i utskrivingsprosessen”, denne skal si noe om ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, og rekkefølgen på hendelsene.

- Uansett hvor god modellen er og hvordan vi benytter denne i samhandlingen, så vil det være dialogen mellom partene som er det viktigste og bærende punktet, sier Dagsvik. I dialogen må kommunen og sykehuset være to likeverdige parter. Det handler om å finne ut i samarbeid om hva som er riktig arena for rehabilitering, at nødvendige personer er involvert, men ikke for mange. Vi må tilføre hverandre kunnskap gjennom både å etterspørre og tilby. Sist men ikke minst må vi tilstrebe en fleksibilitet i systemene som gjør tilbudet til pasientene så lite byråkratisk som overhode mulig. 

Se samhandlingsmodellen

Grete Dagsvik er ergoterapaut og ansatt i Regionalt LMS, tidligere ansatt ved Spesialsykehuset for rehabilitering i Kristiansand som nå lagt inn under Sørlandet sykehus HF. Mette Brevig Nilsen er fysioterapaut og ansatt ved Undervisningssykehjemmet i Songdalen, Kristiansands nabokommune.

 "I dialogen må kommunen og sykehus være to likeverdige parter, og for å lykkes må vi bruke tid på å snakke sammen slik at vi forstår hvordan den andre tenker og ønsker å arbeide, sier de to".

Samhandling i fokus

-Skal vi få til gode tilbud til minoritetsspråklige er samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene avgjørende, sier Hilde Berge.

- Da vi begynte å legge lærings- og mestringstilbudene for minoritetsspråklige der de bor, opplevde vi at deltakere kom til kursene i mye større grad, forteller Berge, som mener at det er bare å ta initiativ til samarbeid ute i kommunen.

Brukergruppen er premissleverandør

Også blant minoritetsspråklige henvender LMS-Barn seg til brukergruppen for å finne ut hva de har behov for å lære. Utfordringene er mange for dem som ikke har norsk som morsmål. - Vi kan jo også tenke oss hvor vanskelig det kan være å finne fram i byråkratiet og finne fram til hvilke rettigheter man har når både kultur og språk er så helt ulikt norsk, sa Berge.

Hun fortalte om mannen som i årevis hadde betalt bleier til sin funksjonshemmede sønn uten å vite at i Norge finnes det støtteordringer for dette.

Temadager

LMS-Barn har hatt suksess med å holde temadager i målgruppens nærmiljø, og opplever at det er disse temaene som er mest etterspurt

• ansvarsgruppe
• individuell plan
• stønad
• rettigheter
• avlastning
• støttekontakt
• omsorgslønn

Hilde Berge la fram en imponerende liste over tilbud de gjennomfører til minoritetsgrupper, og hun sier at de opplever stor entusiasme når de henvender seg til barnehage, bymisjon, bydeler eller skole for å få til et samarbeid.

- I begynnelsen var det mye å jobb å få fagpersoner med på kursene, men dette er blitt bedre. Det er blitt større forståelse for at vi må prioritere minoritetsspråklige, sier Berge, som innrømmer at hun jobber mye mer på andre steder enn kontoret og også en del kveldstid for å få dette til.

- Men nå som vi har jobbet en stund ute i kommunen, opplever vi at mange kommer og vil bidra. Noen steder gjør nå andre enn oss mye av jobben, avslutter Hilde Berge.

Hilde Berge er leder for LMS-barn ved Oslo universitetssykehus HF, Ullevål og har en imponerende liste med tiltak som er rettet mot minoritetsspråklige.

Hilde Berges presentasjon viser hvor mange ulike tiltak LMS-Barn er involvert i .

- Nå har vi også fått minoritetsspråklige med i arbeidet med å utvikle kurs, forteller Berge som opplever at all innsatsen de har lagt ned i å være utenfor sykehuset nå bærer frukt.

- Stadig møter jeg mennesker som vil være med å bidra og kommer med nye idéer og forslag til tilbud for minoritetsspråklige.

Kunnskapsbasert praksis

Øystein Eiring, psykolog og ansatt i Helsebiblioteket,  hadde en engasjerende sesjon under nettverksamlingen med tema kunnskapsbasert praksis.

- Kunnskapsbasert praksis er å integrere den beste kunnskapen med pasientenes ønsker, sier Eiring.

Hvordan minske gapet mellom kunnskap og praksis?

Eiring er opptatt av at man skal øke kravet til dokumentert behandling. I dag vet vi at 60% av behandlingen vi tilbyr ikke utføres på bakgrunn av siste forskning. 

Helsebiblioteket tilbyr kurset om kunnskapsbasert praksis gratis på nett.

Tre snarveier til beste kunnskap

Eiring brukte tid på å vise endel nettsider og hvordan man kan bruke disse for å skaffe seg beste kunnskap. Han viste til tre måter å gjøre det på

• Sekundærtidsskrifter
• Systematiske oversikter
• Forskning bygget inn i retningslinjer

På Helsebiblioteket kan du gå inn under oppslagsverk og klikke på Clinical evidense, sett inn søkeordet og klikk på updates. Da vil du finne fram til hvilke studier som er de beste av de siste, forteller Eiring.

Cochraine library ligger som link under Oppsummert forskning på Helsebiblioteket. Her kan man finne systematiske oversikter over det siste innen forskning.

En tredje ting som Eiring utfordret oss på var at vi bør sjekke om retningslinjer holder mål. Man kan også via helsebiblioteket sjekke om prosedyrer holder mål.

På Helsebiblioteket kan du søke med norske ord å få engelske treff! En ordbok gjør jobben med å oversette slik at man får treff i engelsk materiale.

Felles kunnskap, unngå dobbeltarbeid

Eiring har også opprettet en egen nettside om prosedyrer.

Han mener at felles prosedyrer vil kunne øke kvaliteten på tjenestene og at dette er en måte å gjøre det på:

• Foretak og kommuner legger sine fagprosedyrer ut på det åpne internettet, slik at de fritt kan deles. 
• Hvert foretak/kommune velger noen få fagprosedyrer, som de forbedrer etter internasjonale kvalitetskriterier. 
• Alle som lager fagprosedyrer, benytter det samme malverket. Da blir det lett å finne frem i prosedyren.

Eiring er knyttet til Sykehuset Innlandet HF og her har han vært med å lage "kunnskapsegget".

Dette er bygget opp på den måten at jo høyere opp på toppen av egget desto mer pålitelig, tilgjengelig, relevant og tilpasset pasienten.

Øystein Eiring med sin Mac som fungerer som en åpen bok mot all verdens kunnskap.

Eiring er spesialist i psykiatri,  helsefaglig rådgiver ved Sykehuset Innlandet, redaktør i Helsebiblioteket Psykisk helse og overlege ved DPS Hamar. 

- Den største utfordringen er å opptage det man ikke vet at man ikke vet, sier Eiring, som stadig gjør slike oppdagelser.

Eiring publiserer sine presentasjoner på nett, og her er de han holdt på nettverkssamlingen:

Du og jeg er digitale immigranter

Hva er egentlig kunnskapsbasert praksis

om kliniske retningslinjer og lokale prosedyrer

kan Helsebiblioteket brukes til noe?

Det var ikke så lett å slippe Eiring etter foredraget, og Grete Dagsvik fikk med seg en ekstra porsjon nettkunnskap og noen linker i det Øystein Eiring var på vei ut.