Samme sett av følelser

Å oppleve å miste helse, eller få en diagnose er en stor

påkjenning. Dette setter i gang en rekke følelser som kan sammenlignes med de følelsene man opplever ved tap.

Å miste en kjær eller det å miste helse starter en sorg. Sorgen kan være ulik, men følelsesregisteret er ofte sammenfallende.

Å finne ut mer om de ulike følelsene som kan dukke opp på veien gjennom sorgen, kan gi oss et redskap til å takle smerten og å komme styrket ut av situasjonen, sier Anne Mia.

Snarveier
- Jeg skulle ønske jeg kunne gått snarveier, sier Anne Mia. Når jeg har møtt folk som sørger og har det forferdelig vondt, har jeg også ønsket at jeg kunne hjelpe dem til å ta snarveier. Men jeg vet at det finnes bare èn vei, og den går gjennom sorgen. Belønningen blir et normalt liv, man kan leve videre med det som har skjedd, uten at det som har skjedd tar all oppmerksomhet.

En snarvei kan være å benekte følelsene og holde dem på avstand. Det man oppnår da er å dra med seg så mange andre følelser i samme slengen. Følelser som vi trenger for å ha et godt liv. Å benekte sorgen fører også til at livet blir praktisk avgrenset. Man må stadig passe seg så en ikke går inn i situasjoner som kan være smertefulle.

Dette å skulle passe på hele tiden for å unngå vanskelige situasjoner, kan igjen føre til angst. Snart er man inne i en enda vondere sirkel.

Gå gjennom
En måte å gå gjennom sorgen på kan være å sette ord på det som man føler. Men ikke alle har samme grad av behov for å bruke ord. En annen måte er å være bevisst på situasjoner som er vanskelige, ikke vike unna, men tørre å være i situasjonen og kjenne på egne følelser. Man må også godta seg selv! Det er ok at man føler det man gjør.

Tap
Vi kan ikke sammenligne tap. Ingen kan si at mitt tap er større enn ditt. Bare den som har mistet vet hvor stort hans eller hennes tap er. Følelsene som oppstår ved tap er ofte de samme uansett hvem vi er. Men utover dette vil tapet ha ulik karakter, styrke og innhold.
Dette varierer i forhold til

• Hva er det som blir borte? Grad av funksjonshemming, forhold rundt sykdommen
• Alder på den som blir syk
• Vår relasjon til den som blir syk
• Tidligere tap og vår bearbeiding av disse tapene

Sorg
Å bearbeide tap er det samme som å sørge.
Når vi opplever tap og dette kommer som et sjokk, oppleves følelsene som et eneste kaos.
Følelsen av å bli gal er helt normal. Tvangstanker kan gjerne oppstå i denne fasen, og for å få en pustepause i alt kaoset man opplever, vil man kunne benekte at dette hender meg. Benektningen kan erfares som et godt pustehull, men det er viktig at denne fasen ikke blir vedvarende. Avmakt og hjelpeløshet er også følelser som oppstår i sorgens første fase.

Tristhet og depresjon
Når vi opplever tap er det noe godt som blir borte.Det kan være aktiviteter vi ikke lenger kan gjøre, roller vi ikke kan fylle. Det kan være stundene og dagene som vi ikke lenger kan ha sammen med den vi har mistet. Vår identitet og det som forteller hvem jeg er forandres. Det kan føles som om vi går inn i en uendelig tunnel der vi ikke ser lyset i andre enden.
Det kan være vanskelig å finne ordene som beskriver smertene vi føler ved dette. Men ved å kartlegge hva som er blitt borte, kan vi komme et stykke på vei.

Gråt
Smerte kan utløse gråt, men den kan også demme opp for gråt.
Følelsene blir så overveldende at vi går i forsvarsposisjon, forsøker å holde en viss kontroll. Å gråte er å gi fra seg denne kontrollen. Vi må lære oss å stole på oss selv: at det er i orden å slippe løs gråten.

- Jeg har opplevd at jeg etter å ha samlet på gråt har fått rene vulkanutbrudd med gråt, sier Anne Mia. For meg måtte det tilslutt komme ut for at jeg skulle gå veien gjennom sorgen.
Det jeg opplevde i tillegg var at jeg måtte ule. Det er stadiet etter vulkanen. Jeg gikk på vaskerommet der jeg kunne være helt for meg selv, startet alt av støyende maskiner og satt meg ned og slapp ut smerten i lange ul. Slik kunne jeg ta ut den dype sorgen. Kroppen min gav til slutt beskjed om at det var dette den hadde behov for.

- Jeg mener at så lenge vi ikke skader andre, så skal vi lytte til kroppen vår og gjøre det den trenger og har behov for. Det handler om å stole på seg selv og sin egen sorgprosess.

Aggresjon
Det er tillatt å være sint og bli rasende når man opplever tap. Aggresjon og sorg hører sammen. Aggresjonen får man ut ved hjelp av lyd og krefter. All fysisk aktivitet er bra for å få ut aggresjonen. Aggresjonen er også en nyttig følelse fordi den er full av krefter. Når man er sint jobber man seg gjennom myra eller over fjellet.
For noen kommer aggresjonen tidlig, andre får den etter en stund. Den kan være dominerende eller svak.
Man blir sint på Gud, helsetjenesten, på seg selv, på kroppen sin og kanskje også på naboen.
Det er synd at det er vanskelig å få ut aggresjonen uten å rette den mot andre mennesker, uten å såre noen.

Hva skal vi gjøre med aggresjonen?
Slå i veggen, smell med dørene, men fortell dem du bor sammen med hvorfor du gjør dette!
Gå tur! Bruk lungene og gi lyden trykk! Aggresjonen kan også brukes til å sloss for bedre hjelp og oppfølging!

Angst
Angst er ikke farlig, men den er veldig ubehagelig, og den er også en del av sorgen. Den er ukontrollerbar og har ulike ansikter.
Noen blir redd for å ta en telefon. Andre for å møte mennesker. Angsten handler om det ukontrollerbare. Man er kommet i en ny situasjon som kjennes umulig å leve med, men som man er plassert midt i og må forholde seg til. Angsten oppstår ofte når man ikke lenger føler man har kontroll. Etterhvert som man venner seg til ny situasjon vil angsten avta.
Hvis angsten blir hemmende for normal livsutfoldelse, må man søke faglig hjelp!

Skyldfølelse
Dette er også en del av sorgen. Skyldfølelsen gjør sorgen vanskelig å snakke om. Det er pinlig å snakke om noe som vi har gjort, eller retter sagt tror vi har gjort. Skyldfølelsen spiser oss opp. Vi må motarbeide skyldfølelsen ved å si til oss selv at det ikke er vår skyld. Det er ikke vår skyld at vi mistet et barn eller at vi har fått en diagnose.

Skyldfølelsen er et resultat av hva vår samvittighet forteller oss om oss selv. Vi føler oss skyldige når vi ikke har oppfylt det samvittigheten forteller oss at vi burde gjøre eller ikke gjøre. Å korrigere egen samvittighet som er blitt til over år og etter påvikning fra mennesker og samfunnet rundt oss, er ikke lett, derfor blir det svært viktig å avklare hva som er fakta og hva som er en følelse av utilstrekkelighet. Ingen kan være perfekt!

• Er dette noens skyld?
• Hvorfor kjenner jeg skyld?
• Må skyld alltid plasseres et sted?
  

Det er viktig å avklare opplevelsen av skyld slik at vi ikke blir sittende i skyldfølelsen. Det som er avgjørende er ikke å plassere skyld, det som avgjør fremtiden er hva vi gjør med det som er blitt feil.
Skyldfølelse henger sammen med det vi gjør eller ikke gjør
Skam henger sammen med det vi tror om oss selv eller det vi tror andre tror om oss.

Skam
Når man føler skam ser man seg selv utenfra med andres øyne. Man føler at man er noe som ikke verdsettes eller noe som oppfattes som dårlig eller svakt. Å oppleve tap av helse kan få oss til å skamme oss over at vi ikke er bedre. Vi kan skamme oss over behovet vi har for hjelp.

Skam rammer også pårørende.
Skyldfølelse og skam blir mindre dersom vi tør å sette ord på det!
Den som bearbeider sin skyldfølelse og skamfølelse blir bedre i stand til å ta vare på seg selv.

Overlevelse
Følelsene tapper oss for krefter. Det er derfor viktig at vi går smerteveien i eget tempo og etappevis. Underveis vil vi kjenne på vemod og ønsket om å flykte fra veien. Men veien må gå gjennom smerten og sorgen fordi det er den eneste veien som fører oss tilbake til oss selv.

Det er en lang og ensom vei å gå smerteveien. Derfor må de gå skrittvis, sier Anne Mia ettertenksomt.
For å komme gjennom må vi snakke, sette ord på følelsene og være i følelsene. vi må leve ut sorgen slik at den ikke blir destruktiv, kapsles inne og blir til en byll man bærer på .
Vi må tørre å gi slipp på det som har vært viktig.

Ta vare på deg selv!
Vi har ansvar for å ta vare på oss selv. Det fine med dette er at du er den som vet hva det betyr for deg.

• Hva er et godt liv for deg?
• Hva gav deg glede før, hva var viktig tidligere?
• Hva kan gi deg glede nå?

Våg og vær sårbar og be om hjelp!
Du må selv si hvilken hjelp du trenger.
Finn ut hvor du har din balanse: Når du kan være sterk og når du må få være svak.
Vi har ikke bedt om at livet skulle bli så vanskelig. Men det er slik. Fra dette stedet må vi gå videre og forsøke å erkjenne og akseptere, sette grenser og begrense skadene og finne ut hva som fortsatt gjør livet verd å leve, tross alt!

Anbefalt litteratur:

Anne Mia Myhre har vært aktiv i opplysningsarbeidet omkring krybbedød siden 1986 og har drevet med omfattende kurs- og foredragsvirksomhet.

Hun har skrevet bok om det å miste et barn.

Boka er utgitt på Universitetsforlaget i et samarbeid med Landsforeningen til støtte ved krybbedød.

 

Anne Mia Myhre arbeider i dag som rådgiver i Regionalt LMS.