LMS Ideologi og metode
I kursene legger vi til grunn det som gjerne blir kalt LMS-ideologi og metode. Dette er formulert av Nasjonalt kompetansesenter
for læring og mestring (NKLMS). Det mest sentrale vi har med oss herfra er vektleggingen av brukermedvirkning og mestring
i hverdagen. Det innebærer at brukermedvirkning er en bærende idé, i tilnærming til både individ- og systemnivå. Dette ønsker
vi skal være med å prege våre kursdager og møter med deltakerne.
Ved NKLMS og i litteratur om helsepedagogikk understrekes at kunnskap som formidles skal bidra til bedre mestring i hverdagen,
altså at kunnskapen skal være hverdagsnær og relevant for de vi formidler til. Det innebærer at vi som formidlere ut fra dette
perspektivet må være i dialog med mottakeren hele tiden, for å søke å finne den andres ståsted og hva de vi formilder til
er opptatt av å lære noe om. Dette med medvirkning og det med mestring i hverdagen er ikke bare viktige prinsipper i opplæring
av pasienter og pårørende (brukere). For oss er det viktig å ivareta de samme forholdene i opplæring av helsepersonell.
Empowerment
I litteratur og arbeid med brukermedvirkning og opplæring av pasienter og pårørende er begrepet empowerment sentralt. Begrepet
er oversatt til norsk med bemyndigelse, myndiggjøring, styrking (Stang 2001). For oss er empwerment som begrep og metode
sentral. Samtidig som vi har det som tema i kursene, ville vi ta for oss temaer fra pedagogikk og psykologi som bidrar til
styrking av deltakerne i deres hverdag. Videre ønsket vi at deltakerne skulle oppleve empowermet, altså at de kjente seg styrket
og ble klar over egne ressurser og muligheter relatert til temaene i kurset.
Utgangspunktet innen psykologi og pedagogikk
Pedagogikk og psykologi representerer svært store fagområder, så utvelgelsen av tema var en utfordring. Temaene ble valgt
ut fra innmeldte ønsker og behov i forkant, samt hva kursholderne vurderte som relevant og nyttig for ansatte som arbeider
med opplæring og rehabilitering.
Innholdet i disse kursene vi har hatt er derfor ikke en fullstendig liste over hva vi mener innføringskurs i helsepedagogikk
og helsepsykologi må inneholde. Det vi beskriver på disse nettidene er hva vi valgte ut i denne omgang.
Utgangspunktet i psykolgien ligger i positiv psykologi og helsepsykologi. Positiv psykologi er en orientering innen faget
som er opptatt av ressurser, vekst og utvikling. Sentrale begreper er opplevelse av håp, optimisme, flyt, glede og livskvalitet.
Målsettingen i positiv psykologi er å finne frem til det som er det enkelte menneskets styrke og fokuserer samtidig på de
temaene i livet som kan tjene som en buffer mot psykisk ubalanse (Brudal 2006). Fra psykologi henter vi blant annet teorier
om empati og kommunikasjon, om betydningen av øyeblikksmøter. Og kanskje først og fremst en optimistisk innstilling og tro
på muligheter for vekst og utvikling gjennom gode relasjoner og opplevelser, både for ansatte, pasienter og pårørende.
Helsepsykologi handler om hvordan følelser, psykiske tilstander og atferd påvirker vår helsetilstand (Smedslund 2001). Helsepsykologi kan
sies å være det samlede bidraget psykologien gir for å forstå helse og livskvalitet. Utgangspunktet her er den biopsykososiale
modellen for helse, som viser at biologiske, psykologiske og sosiale forhold påvirker hverandre gjensidig, og at helheten
blir avgjørende for helse. Innen helsepsykologi er det ulike teoretiske retninger, og det drives forskning og klinisk arbeid.
Fra
pedagogikken er perspektivene om formidlers holdninger og andragogikk sentralt. Andragogikk handler om hvordan voksne lærer, og bygger
på at den voksne lærende har behov for å ivareta sin selvforståelse og autonomitet. Den voksne ønsker å bygge på egne erfaringer
og er primært motivert til å lære ut i fra eget opplevd behov for å lære og nytteverdien av det som skal læres bort (Knowles
1970). Begrepene
mestringstro (self-efficacy) og salutogenese er også viktige momenter i det faglige fundamentet. Salutogenese handler om helse og mestring gjennom
opplevelse av sammenheng.
De teoretiske retningene og begrepene som her er kort beskrevet, blir mer utdypet i
kursdagene .
|
