av Liv Thorsen

 

Begrepet
Brukermedvirkning er et begrep som brukes flittig i ulike offentlige utredninger, lover og forskrifter og styringsdokument innen spesialisthelsetjenesten.

 

 

Hva innebærer så dette for oss som arbeider i helseforetakene? 
Tar vi oss tid i vår travle hverdag å reflektere over hva Brukemedvirkning betyr for hver og en av oss og hvilke konsekvenser dette får i vår praktiske hverdag?

Brukermedvirkning – et paradigmeskifte
De siste tiårene i forrige århundre vil i ettertidens lys trolig fremstå som epoken for demokratisering og ansvarliggjøring av brukerne av helsetjenester. Det naturvitenskaplige medisinske paradigmet som enerådende for forståelse av helse- og sykdom ble utfordret.

Det har etter hvert utviklet seg en generell holdning om at dersom behandlingen skal bli vellykket, må pasienten delta i hele behandlingsforløpet, enten tilstanden forventes å være langvarig eller ha et kortere forløp. Informasjon og kunnskap blir en viktig forutsetning for medvirkning både som en demokratisk rettighet og som en nødvendig forutsetning for å sikre god kvalitet i tjenestetilbudet og riktig bruk av ressurser. 

Helse Øst sin Strategi 2025: Rapporter fra temaområdet:

Brukerperspektivet
I en av rapportene i Kunnskapsgrunnlaget  for prosessen 2025 er fokus rettet mot de utfordringer som mennesker med kroniske sykdommer og deres behov for ivaretakelse av hele mennesket vil gi helsetjenestene i åra som kommer. Hver enkelt brukers kompetanse på eget liv må legges til grunn for behandling og tiltak.  Behandlingen må i all hovedsak skje sammen med – og ikke på brukeren. Fordeling av makt og ansvar mellom bruker og behandlingsapparatet er en vanskelig balansegang.  Det er viktig å fokusere på ressurser og utvike former for brukermedvirkning som kan fungere for alle brukere også innen rus og psykisk helsevern.

Dette lyder svært bra – og en kan da bare reflektere over hvorfor antall klager til pasientombudet bare øker og at ombudet påpeker i sin årsmelding for 2007 at helsepersonell må ta pasientene mer på alvor! Han sier at mange klager kunne vært unngått hvis helsepersonell hadde lyttet i langt større grad og tatt på alvor det pasientene sier om sin egen helsetilstand, utvist større grad av ydmykhet og alminnelig folkeskikk.

Når en del av klagene beskriver at møtet med helsetjenesten er mer energitappende enn selve helseproblemet er det noe som er riv ruskende galt i forhold til brukerperspektivet og synet på ”den andre”
Pasientombudet sier videre at selv om det stadig er flere eksempler på at pasientene, brukerne, nå tas med på råd får han mange eksempler på det motsatte.

Fagpersonene må gi fra seg makt, fjerne seg fra ekspertrollen og i større grad gå over til å bli samarbeidspartnere med pasientene. Dette krever en grunnleggende holdningsendring - og det krever en bevissthet og systematisk jobbing for å endre etablerte holdninger – her holder det ikke med fine ord i lovverket og styringsdokumenter!

Som leder av Lærings- og mestringssenteret i SI er det enkelt å støtte seg til Pasientombudets erfaringer. Vi som jobber med mennesker med en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse får høre mange historier som gir en noe flau smak på vegne av deres møte med helsevesenet.

Det at pasienter må mase, purre, ikke blir lyttet til, føler seg som kasteballer mellom etater og nivåer beskriver en hverdag som sier noe om at det er langt fram til vi har et reelt brukerperspektiv som får oss til å endre praksis og ikke minst våre holdninger.

Brukermedvirkning er et viktig bidrag i utformingen av framtidas helsetjenester.

Empowerment
I begrepet Empowerment ligger en grunnholdning som må være tilstede for at helsefremmende arbeid skal kunne gjennomføres. 

Empowerment omhandler overføring av makt. (Askheim 2003). Det ligger til grunn et syn på mennesket som et subjekt, altså et humanistisk menneskesyn, som har evne til å delta i beslutninger og handlinger som gjelder eget liv, og som selv vet hva som er bra, nyttig og viktig for det.  Empowerment er mer enn en teknikk, det handler om vårt syn på dem vi behandler og veileder og hvordan vi oppfatter oss selv i denne prosessen

”Empowerment handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter, samt å nøytralisere krefter som påvirker avmakt. Dette er nødvendig for at pasientene skal bli friske og beholde helsen, og ofte for å motvirke effekten av samfunnsmessig undertrykking som fra tid til annen videreføres i medisinsk praksis.”
Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 13, 2001 Janecke Thesen og Kirsti Malterud.

Både erfaringene fra Pasientombudet, erfaringer fra egen praksis i Lærings- og mestringssentert underbygger det som skrives om Empowermentbegrepet og tenkningen rundt dette.
Skal vi lykkes i framtida må fagkompetansen og erfaringskompetansen sidestilles i møte med det enkelte mennesket.  Vi må tilstrebe og få til et subjekt – subjekt forhold og ikke et subjekt – objekt forhold. Fortsetter vi med det vil vi forsterke avhengigheten mellom pasient og fagperson, pasienten vil framstå som en passiv mottaker - lene seg tilbake og forvente mer behandling: ”gjør meg frisk doktor, gi meg mer piller”!

Hvis vi derimot greier å se på pasienten som noe mer enn en diagnose, som en person med sin ekspertise på sitt liv og sin kropp så vil vi oppnå mye!  Et slikt perspektiv vil fremme selvstendiggjøringen til det enkelte menneske noe som igjen styrker evnen til å bli mer delaktig i egen helsefremmende prosess

Ved å lytte til enkeltmennesket historie, være nysgjerrig, stille åpne spørsmål vil vi oppnå langt bedre resultater og få færre pasientklager!  Jeg er og overbevist om at dette vil lønne seg også rent økonomisk! 

”Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten. Vi er på vårt beste når vi gir den legen som bor i hverenkel pasient muligheten til å foreta seg noe”
Albert Scweitzer

Av Liv Thorsen, Sykehuset Innlandet