|
Hva betyr denne for pasient- og pårørendeopplæringen?
- Det er viktig å presisere at det ikke er snakk om å flytte LMS fra sykehus til kommune, men at det blir snakk om samarbeid,
sier Randi Hovde.
Stortingsmelding 47, utdrag:
Stortingsmeldingen understreker at etablering av lærings- og mestringstilbud i kommunene vil kunne sikre mer tidlig intervensjon
mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og sikre at brukere over tid og gjennom
tettere oppfølging i sitt nærmiljø får muligheten til å tilegne seg verktøy til å håndtere hverdagen på en bedre måte.
Ved å utvikle lærings- og mestringstilbud i kommunene kan kommunene også ivareta en viktig koordinatorfunksjon og søke etter
mulige samarbeidspartnere som ikke på samme måte eksisterer i spesialisthelsetjenesten, for eksempel frivillighetssentraler,
lokale foreninger etc.
Lærings- og mestringssentre kan eksempelvis etableres i kombinasjon med andre tilbud for egenbehandling og rådgivnings- og
veiledningstjenester og gjennom dette sikres en helhetlig oppfølging av den enkelte bruker.
Med utgangspunkt i dagens erfaringer kan det vurderes å etablere lærings- og mestringstilbud i kommunene som gir tilbud til
store diagnosegrupper, samt diagnoseuavhengige læringstilbud med mestring som fokus. Kommunalt baserte lærings- og mestringstilbud
kan involvere likemannsarbeidet/ selvhjelpsaspektet med en større involvering av frivillige og lokalsamfunn.
I det videre arbeidet med samhandlingsreformen vil departementet vurdere nærmere hvilke lærings- og mestringstilbud som skal
bygges ut i kommunene.
|
Randi Hovde, rådgiver i Regionalt LMS og leder av Lærings- og mestringssenteret i Sandefjord. Hun vil følge samhandlingsreformen tett.
Klikk på bildet for å gå til Samhandlingsreformen
|
Modellutvikling i samarbeid
Prosjektet ” kompetanseutveksling mellom sykehus og kommune” var et samarbeidsprosjekt mellom Undervisningssykehjemmet region
Sør v/Songdalen kommune, Kristiansand kommune og Spesialsykehuset for rehabilitering i Kristiansand i perioden 2007 - 2008.
Hensikten med prosjektet var å etablere mer forutsigbarhet i utskrivingsperioden fra sykehus til kommune. Dette med utgangspunkt
i pasientgruppen ervervet hjerneskade.
God kommunikasjon er avgjørende
- Et suksesskritere er å få til god kommunikasjon mellom samarbeidspartene, sier Grete Dagsvik og Mette Brevig Nilsen som
representerer hver sin samarbeidspartner i dette prosjektet.
- Vi brukte tid på å snakke oss gjennom eksakte situasjoner vi hadde opplevd i forbindelse med utskrivingene, for å se på
hva som hadde fungert bra og hva som hadde fungert dårlig. Dette førte til at vi fikk en felles forståelse for hva som var
plattformen for det vi ønsket å gjøre noe med,- altså utskrivingsperioden.
Samhandlingsmodellen
Prosjektet har utarbeidet en modell kalt
”Samhandling i utskrivingsprosessen”, denne skal si noe om ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, og rekkefølgen på hendelsene.
- Uansett hvor god modellen er og hvordan vi benytter denne i samhandlingen, så vil det være dialogen mellom partene som er
det viktigste og bærende punktet, sier Dagsvik. I dialogen må kommunen og sykehuset være to likeverdige parter. Det handler
om å finne ut i samarbeid om hva som er riktig arena for rehabilitering, at nødvendige personer er involvert, men ikke for
mange. Vi må tilføre hverandre kunnskap gjennom både å etterspørre og tilby. Sist men ikke minst må vi tilstrebe en fleksibilitet
i systemene som gjør tilbudet til pasientene så lite byråkratisk som overhode mulig.
Se samhandlingsmodellen
|
Grete Dagsvik er ergoterapeut og ansatt i Regionalt LMS, tidligere ansatt ved Spesialsykehuset for rehabilitering i Kristiansand som nå
lagt inn under Sørlandet sykehus HF.
Mette Brevig Nilsen er fysioterapeut og ansatt ved Undervisningssykehjemmet i Songdalen, Kristiansands nabokommune.
"I dialogen må kommunen og sykehus være to likeverdige parter, og for å lykkes må vi bruke tid på å snakke sammen slik at
vi forstår hvordan den andre tenker og ønsker å arbeide, sier de to".
|
