Bakgrunn

I arbeidet med videreutvikling av Helsedialog, har programstyret vedtatt at AI (Appreciative Inquiry) metodikken skal benyttes.

Denne metoden fokuserer på å videreutvikle og spre det man har lykkes med, i motsetning til å fokusere på problemer og feil i samhandlingen. Metoden sikrer også bred deltakelse og aktiv medvirkning fra deltakerne.
Konferansene følger en bestemt mal (intervjuguide), og deltakerne skal ha forberedt seg ved at de har med seg et godt eksempel på samhandling.

Det ble derfor besluttet at Helsedialog skulle arrangere 5 regionale dialogkonferanser i 2007, en for hver av hovedsatsingsområdene:

• Elektronisk kommunikasjon – IKT, Arendal  13/6-07
• Læring og mestring – LMS, Tønsberg  19/6-07
• Ambulant virksomhet, Kristiansand 27/9-07  
• Samhandlingskultur og –kompetanse, Drammen 24/10-07
• Samarbeidsavtaler, Langesund 06/11-07

Konferansene ble lagt i hvert fylke for å medvirke til lokalt eierskap og bred deltakelse fra hele alle fylkene.
Det ble også tatt kontakt med en sentral kontaktperson fra vertskommunene.

Ressurser

I arbeidet med konferansene, har det vært lagt vekt på å engasjere sentrale personer fra helseforetak og kommuner. Det ble derfor besluttet å frikjøpe 5 personer i 20% stilling med spesiell kunnskap/interesse innenfor satsingsområdene. . Disse fikk ansvar for hver sin dialogkonferanse. De fikk opplæring i AI-metodikken av GRUK, og sammen med prosjektleder hadde de ansvar for å utforme invitasjoner, lage intervjuguide, rekruttere ressurspersoner, opplæring av disse, samt holde kontakten med disse.
Ved å frikjøpe personer fra helseforetak og kommuner, sikrer man at kompetansen blir værende i egen organisasjon. Spesiell kompetanse i regionen for eksempel Det Regionale kompetansesenteret for Læring og Mestring  Reg. LMS, ble også trukket inn.
Sammen med ressurspersonene, hadde også konferanseansvarlig ansvar for å oppsummere resultatene av konferansen.

Invitasjon/informasjon

Det ble sendt ut en generell informasjon i god tid før konferansene til alle kommunene, helseforetakene, brukerorganisasjoner via SAFO og FFO, tillitsvalgte via konserntillitsvalgte, høyskolene, samt fastlegene via Praksiskonsulentene og Almenlegeforeningen.
I tillegg fikk de samme adressatene invitasjon til hver konferanse med målsetting, fokusområde og krav til forberedelse.
Deltakerne ble bedt om å forberede seg på et godt eksempel på samhandling innen området (evt. en drøm), ideer for egen arbeidsplass, samt råd til Helsedialog.
Dette ble presisert når deltakelsen ble bekreftet.
Det ble også lagt ut generell informasjon, samt informasjon om hver enkelt konferanse på www.helsedialog.no.
Resultater, gode eksempler og artikler om hver konferanse er også lagt ut på nettsida.
Hver deltakermappe på konferansene inneholdt også Helsedialogheftet, samt KS FOU-rapport om samhandling (kortversjonen).

Konferanseservice v. Svein Rasmussen var teknisk konferansearrangør og bidro sterkt til at
konferansene gikk knirkefritt

Deltakelse

Det var totalt 275 deltakere på konferansene (fra 40-70 deltakere på hver konferanse).
Alle helseforetak fra tidligere Helse Sør RHF deltok, (i tillegg var det deltakelse fra Ullevoll HF).
Totalt 22 kommuner deltok, og halvparten av disse deltok på mer enn en konferanse (2-4).
Deltakelsen fra kommuner og helseforetak besto både av ledere og ansatte.
Det deltok fastleger på alle konferansene, samt praksiskonsulenter og tillitsvalgte fra legesiden.
Programstyret var representert på de fleste konferansene.
Det var også god representasjon på alle konferansene fra brukersiden, samt at brukerne var med som ressurspersoner(gruppeledere) ved alle konferansene.
KS og Helse Sør RHF var også representert ved alle konferansene.
Deltakelse fra kommuner og helseforetak var størst fra området der konferansene var arrangert.
Husbanken og Høyskolene var også representert ved de fleste konferansene.

Resultater

Generelle tilbakemeldinger:
Resultatene bekrefter at hovedsatsingsområdene i Helsedialog fortsatt er svært aktuelle.
Det var stort fokus på verdiene likeverd, respekt og tillit, og tilbakemeldingene fra alle konferansene var at fokus på verdiene er nødvendig for å få til praktisk og varig samhandling.
I tillegg var det i alle konferansene et fokus på:
- nødvendigheten av ledelsesforankring,
- forankring i samarbeidsavtaler.
- møteplasser og samarbeidsutvalg hvor avtaler og samarbeidsformer settes på dagsorden    systematisk,
- behovet for oversikter,
- kontaktpersoner
- deltakelse i hverandres planprosesser,

Alle konferansene hadde følgende tema-områder som viktige:
(Disse temaområdene framkom i alle konferansene, uavhengig av konferansens hovedtema).

Individuell plan IP – behovet for økt bruk av IP som verktøy i samhandlingen rundt enkeltpasienter, ble fremhevet i alle konferansene. Det er et ønske om en standardisering og presisering mht. bruken av IP. Praksisen mht. dette er ofte forskjellig fra kommune til kommune. Helseforetakene har i varierende grad fokus på dette.

Elektronisk kommunikasjon: - behovet for elektronisk kommunikasjon som er rask, sikker og hensiktsmessig virker å være presserende, både fra kommuner og helseforetak.
Brukerfokus, eks. brukerstyrt tilgang til kjernejournal.
Det framkom sterke ønsker om sentral styring og standardisering av IKT-området.

Brukermedvirkning: - fokus på og deltakelse fra brukerne i arbeidet med økt kvalitet i tjenestene, framkom både fra fagmiljøet, ledelsen og brukerne selv. Det bør utvikles metoder for når og hvordan brukerne skal delta i planlegging og utforming av tjenestene på alle nivå.

Kompetanseutveksling: - behovet for utveksling, og ikke kun overføring av kompetanse, var også et gjennomgående tema. Både gjensidige hospiteringsordninger, ambulant virksomhet, felles kurs, faglige nettverk og felles rekruttering og ansettelse av personell er eksempler på virkemidler for å få til økt kompetanse.
I tillegg var det fokus på hvordan man systematisk kan benytte brukerkompetansen.

Læring og mestring – LMS: - både mht. systematisk bruk av brukerkompetansen, samt som koordinator mht. kompetanse, var LMS i fokus. Det framkom i alle konferansene at LMS ikke kun må være et tilbud i helseforetakene, men også ha et tett samarbeid med kommunene.
Det er et behov for å lage oversikter over tilbudet som er lett tilgjengelig.

Lokale dialogkonferanser: - det var et ønske om at dialogkonferanser etter AI-metodikk ble arrangert innenfor hvert enkelt helseforetaksområde, gjerne i regi av lokale samarbeidsutvalg.
Behovet for møteplasser med hovedfokus på utvikling av samhandlingsstrategier og praktiske løsninger var sentralt i alle konferansene. De som samhandler i praksis har behov for sammen å kunne videreutvikle og styrke samhandlingen.

Samarbeidsavtaler: Samhandling må forankres i avtaler på alle nivå, samt samarbeidsfora.

Fokus i hver enkelt konferanse:

(De gode eksemplene ligger på www.helsedialog.no )

IKT-elektronisk kommunikasjon:
- fortsatt fokus på medlingsutveksling
- Helseinformasjon – nettsider med oversikter over tilbud
- Brukerstyrt journal/eierskap til egen journal
- Skreddersydd kommunikasjon
- Forankre samarbeid i avtaler
- Enkle brukergrensesnitt
- Avklare rollene til de ulike aktørene i IKT-utviklingen
- Utvikle flere PDA-løsninger

Læring og mestring:
- Behov for tilgjengelig informasjon om tilbudet
- Fokus på brukermedvirkning og metoder for dette
- Frivillige og pårørende som ressurs
- Fokus på finansieringsordningen mht. pasient- og pårørendeopplæring
- Spre og synliggjøre de gode eksemplene
- Rolleavklaring mht. LMS (kommune/helseforetak)
- Få med fastlegene

Ambulant virksomhet:
- Brukerundersøkelse med fokus på opplevelse av sammenhengende behandlingskjede.
- Ambulante tjenester som samarbeid mellom nivåene
- Nettverksbygging
- Stimulere til flere ambulante tjenester (finansiering)
- Måle effekten av ambulante tjenester
- AMK – utvidet område for veiledning
- nettverksmøte innen 48 timer for pasienter med behov for sammensatte tjenester

Samhandlingskultur og kompetanse: (fokus på drømmen)
- de unødvendige innleggelsene i sykehus er avskaffet
- helhetlig helsevesen styrt fra pasientens behov (bort med nivåene)
- KULTUR – felles tenking som munner ut i felles atferd
- Brukerne i fokus ved utvikling av tjenestene
- Investere i framtiden – kompetanse, ledelse, økonomi, informasjonsflyt.
- Lokal informasjonsdatabase
- Kompas – kompetansebasert styringssystem
- Lære samhandling – metode.

Samarbeidsavtaler: (fokus på drømmen)
- brukeropplevd kvalitet i et sømløst helsevesen
- brukerstyrt helsevesen
- en sammenhengende og koordinert tjeneste forankret i klare og tydelige avtaler
- Samarbeid om IP, fastlegens ansvar, ambulant virksomhet, koordinering og oppfølging
- Samarbeidsavtalene må være godt kjent og nyttige i praktisk hverdag
- Helhetlige tjenester, helhetlige pasientforløp, helhetlig tilpassede tjenester
- Avtaler på styrings-, tjeneste- og individnivå
- Felles opplæring for ansatte

Råd til Helsedialog
- fortsatt støtte til utviklingstiltak
- utvikle metoder for samhandling - kunnskapsformidling
- rådgiving mht. metoder og satsingsområder
- ta i bruk/støtte ildsjelene
- jobbe mot sentrale myndigheter
- gjøre de gode eksemplene tilgjengelige
- markedsføre Helsedialog
- fortsatt brukerfokus
- nettverksbygging
- støtte gjensidige hospiteringsordninger/kompetanseutveksling
- bidra til å påvirke finansiering/takstsystem men fokus på samhandling
- fortsatt videreutvikle nettsiden
- samordne
- fortsatt fokus på det som lykkes/AI-metodikken
- støtte/stimulere nyskaping

Evaluering

Det ble delt ut evalueringsskjema til hver deltaker hvor 0 var lavest og 6 var høyest score.
Resultatene var fra 4,7 til 4,9 i gjennomsnittlig score. Verdiene var stigende for hver konferanse. Evalueringene ligger på nettsida.
Etter hver konferanse var det et oppsummeringsmøte, og erfaringene ble tatt med i neste konferanse.
Det var også flere av de frikjøpte ressurspersonene som var deltakere i hverandres konferanser. Slik fikk man høstet erfaringer, både personlig og med konferanseform.
Tilbakemeldingen fra de første konferansene, var bla. at dette hadde man vært med på før – hvor var utviklingen? På bakgrunn av dette, ble de 2 siste konferansene tatt et skritt videre i metodikken (til drøm og design-fasen), noe som var meget vellykket.
Erfaringene fra konferansene på bakgrunn av tilbakemeldinger fra deltakere og ressurspersoner, tilsier nok at metoden oppleves som mer ”matnyttig” når man er sammen med de man samhandler med i praksis. På bakgrunn av dette, bør det stimuleres til lokale konferanser etter samme metodikk.
Det å avholde konferanser innenfor spesifikke områder, er også utfordrende, og man bør vurdere metodikken nøye ut fra fokusområde. Eks. var det få gode eksempler på samhandling på IKT-området.

Veien videre

På bakgrunn av innspillene fra alle 5 dialogkonferansene, har vi fått bekreftet at satsingsområdene i Helsedialog fortsatt er svært aktuelle.
Videre vil dette danne et godt grunnlag for arbeidet med satsing i 2008.
De gode eksemplene (inklusive kontaktpersoner/adresser) legges fortløpende ut på nettsida, samt at resultater mht. råd og ideer fra den enkelte konferanse legges ut.
De personene som har fungert som ressurspersoner og konferanseansvarlige, har fått nyttig kompetanse. Denne bør kunne benyttes også i Helsedialog-sammenheng framover.
Videre er det etablert et nettverk for personer som har fått kompetanse som veiledere i AI-metodikken. Disse vil kunne fungere som rådgivere der hvor det arbeides med eks. dialogkonferanser.